Strømpriser til besvær
Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med energiressurser. Vi har rikelig med vannkraft, vi har kanskje Europas beste vindressurser, og vi har rikelig med bioenergi.
I tilegg har vi bygget om betydelig kompetanse innen blant annet solenergi. Vi har derfor alle forutsetninger for å være Europas ledende leverandør av fornybar elektrisk kraft.
Samtidig har vi denne vinteren igjen fått demonstrert sårbarheten i vår vannkraftbaserte kraftforsyning. Lite nedbør i viktige produksjonsområder for vannkraft, høyt forbruk på grunn av sterk kulde, redusert produksjon av kjernekraft, og kullkraft i Sverige og Danmark på grunn av vedlikehold eller driftsproblemer og problemer med kraftkabelen til Nederland har gjort at vi igjen fått en anstrengt kraftforsyning og dermed svært høye strømpriser. Dette rammer både næringsliv og vanlige forbrukere.
Kortvarige pristopper får liten betydning for strømregningen til vanlige forbrukere. Derimot kommer selvsagt lengre perioder med strømpriser godt over normalen etter hvert til å merkes på strømregningen.
Det er ikke første gang strømprisene har skutt i været som følge av lite nedbør og sterk kulde. Som ved tidligere anledninger har det ikke manglet med kreative forslag fra markeringsivrige politikere som presenterer enkle løsninger som skal skaffe folk billig strøm.
Felles for de fleste av disse er at de er lite gjennomtenkte og som regel vil gjøre vondt verre. Eksempler er prisreguleringer, prissubsidier, kutt i el-avgift og moms på elektrisk kraft, produksjonsreguleringer, og kutt i overføringsforbindelsene til våre naboland. Her får man til fulle demonstrert at «tomme tønner ramler mest».
Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig, er at de fleste av disse forslagene kommer fra personer i de rødgrønne regjeringspartiene. Det kan være grunn til å minne politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på at de faktisk sitter i regjering og har ansvaret for energipolitikken her i landet. Så hvorfor nøye seg med utspill i media? Hvorfor ikke gjennomføre forslagene?
Høyre vil konsentrere seg om å løse de grunnleggende utfordringene i vår kraftforsyning, nemlig vår ensidige avhengighet av vannkraften. Det er her tre hovedspor vi må følge.
For det første må vi bygge ut mer kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder i Norge. Her har dessverre dagens rødgrønne regjering vist handlingslammelse.
Mangelfulle, og stadig endrede, rammebetingelser for kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi og småskala vannkraft har ført til at utbyggingen har delvis stoppet opp og mange prosjekter er blitt lagt på vent.
Når de vedtatte støtteordningene erstattes med et nytt omtrent før det første er vedtatt, gir det dårlig forutsigbarhet for utbyggerne. Det virker ikke som dagens regjering vet hvor den vil når det gjelder fornybar energi.
For det andre må vi bli flinkere til å spare strøm. Det betyr ikke at vi skal skru ned varmen og fryse i kalde hus, men at vi må ta i bruk mer energieffektive teknologiske løsninger som gir oss like høy komfort med lavere energiforbruk.
Høyre har blant annet fremmet forslag om å skjerpe kravene til energieffektivitet i nye bygninger, samt å gjøre det mer lønnsomt å investere i strømsparing i egen bolig, for eksempel gjennom å kunne trekke utgifter til investeringer i energisparing av på skatten.
Dessverre har de rødgrønne regjeringspartiene stemt ned dette forslaget. Hadde Høyre fått gjennomslag for tiltak for mer energieffektivisering, kunne mye verdifull elektrisk kraft bli frigjort i dagens anstrengte kraftmarked.
For det tredje må vi styrke kraftnettet. Det gjelder både kraftnettet innenlands slik at vi unngår store nasjonale prisforskjeller, og vi må styrke overføringsforbindelser til det øvrige Europa slik at vi kan importere kraft fra våre europeiske naboland som er basert på andre energikilder når vår egen vannkraftproduksjon er lav.
Jo flere overføringsforbindelser, desto mindre sårbare blir vi av at enkeltkraftverk i Sverige og Danmark blir tatt ut av produksjon. Høyre har derfor flere ganger i Stortinget tatt opp behovet for å styrke kraftnettet.
Dette er ikke forslag som gir like store oppslag som de som er kommet fra enkelte andre politikere. Forskjellen er at de faktisk gir effekt på kraftsituasjonen og dermed strømregningen, ikke bare oppslag i media.
Peter S Gitmark,
stortingsrepresentant for
Vest-Agder Høyre
(10.03.2010 kl. 08:00)