Trist vise
Leserbrev i Agder kan være interessant og underholdende lesning. Av og til provoserende. Og mange provokasjoner kan godt forbli ubesvart, de vitner bare om byens eksotiske mangfold — som vi jo skal takke for.
Fredag 5. mars ble jeg så trist at jeg nå tar tastaturet fatt. Det var da jeg leste en vise av Jan Einar Eie. I mine øyne er den dessverre respektløs, ukjærlig og unødvendig.
Den er ment å kritisere islam og muslimer som gruppe. Gruppen er godt representert her i byen. Av mange forskjellige individer — som kan mene og tolke ulikt om islams skrifter og praksis. Det gjør også vi som kaller oss kristne i forhold til vår tro og hellige skrift.
Mange asylsøkere kan være tvunget hit nettopp på grunn av religiøs uenighet.
Det er ganske unyansert å fordømme en hel gruppe, særlig hvis man i samme slengen forherliger sin egen, og det syns jeg skjer i nevnte vers.
Har det gått dikteren hus forbi at for eksempel homofili kan være brennbart stoff selv her i vår frihetselskende forstandige hjemlighet?
Jeg tar avstand fra innholdet i versene og ber mine muslimske venner om å unnskylde dårlig norsk folkeskikk. Religiøs meningsutveksling skal vi selvfølgelig ha når det måtte være på sin plass, men la oss ikke glemme å opptre med respekt og broderlig vennlighet. For meg er det lite konstruktivt å dolke hverandre i ryggen med smedeviser.
Til slutt vil jeg spørre Agder hva den mener er avisens oppgave som lokalt kontaktorgan, og hvordan dette ivaretas eksplisitt ved trykking av denne triste visa.
Grete Bjerke
(10.03.2010 kl. 08:00)