Jeg tror ikke en slik omorganisering, er med å løse utfordringene politiet står overfor, uttaler ordfører Odd Omland til Agder.
— Hva får vi igjen for omorganisering?
Kvinesdal ordfører Odd Omland liker ikke forslaget om å samle politiet i Kvinesdal og Flekkefjord om en felles politistasjon i Flekkefjord.
Av SVEIN LØVLAND Tlf. 38 32 03 10
— Jeg var på møte der politimesteren presenterte forslagene om at Flekkefjord politistasjon og Kvinesdal lensmannskontor kan bli ett tjenestested, plassert i Flekkefjord. Jeg tror ikke det er med å løse utfordringene politiet står overfor, uttaler ordfører Odd Omland til Agder.
— Jeg stilte spørsmålet hva vi får igjen for dette forslaget til omorganisering, som jeg oppfatter som en ytterligere sentralisering. Det eneste svaret var at de ville spare penger på leieutgifter.
DRASTISK: For innbyggerne er det drastisk å miste sitt lennsmannskontor. Jeg vil derfor stå på for at vi skal få beholde lennsmannskontoret når saken kommer på høring til kommunen. Stortinget har vedtatt at det skal være lennsmannskontor i hver kommune. Jeg velger å forholde jeg meg til det i denne omgang.
Det lokale lennsmannskontoret betyr mye for trygghet og service. Til nå har det kommet svært lite frem om hvilke gevinster en sentralisering vil ha, mener Omland.
— Vi trenger ikke en ren strukturendring som bare forsterker den sentraliseringen som politireformen medførte.
HÆGEBOSTAD: Folk i Hægebostad får enda lenger vei til politiet om forslaget om at Hægebostad, Lyngdal, og Farsund lensmannskontor skal bli ett tjenestested, plassert i Farsund går gjennom.
TIL STORTINGET: Prosjektgruppen understreker at forslaget berører grensereguleringer og må derfor må til behandling i Stortinget. Mandatet til prosjektgruppen har gitt føringer på at organiseringen av dette strukturarbeidet skal forankres i lokale prosesser med involvering av representanter fra tjenestestedsledergruppen der kriminalitetsbilde, vakt, beredskap, forvaltning og sivil rettspleie har vært sentrale tema.
Prosjektgruppen har under det lokale involveringsarbeidet besøkt samtlige tjenestesteder. Denne lokale involveringen har dannet grunnlaget for en vurdering av strukturen på tjenestestedene i politidistriktet.
POLITISKE FØRINGER: Prosjektgruppen har vurdert at føringene fra Stortinget og regjeringen er svært tydelige for en
fremtidig organisering av tjenestestedstruktur og viser til Justisminister Knut Storbergets uttalelser:
"— Spørsmålet om hva slags politi vi vil ha, er nært knyttet til lokale tjenestesteders størrelse og spredning. For å møte publikums forventninger ønsker regjeringen en forsiktig oppmyking i politiets organisering lokalt. En ukritisk opprettholdelse av dagens organisering er ingen optimal løsning fordi den binder ressurser som kunne vært brukt til operativ og publikumsrettet virksomhet".
Gruppen viser også til føringene fra inneværende års statsbudsjett som sier følgende om strukturen:
"Dagens tjenesteenhetsstruktur med mange og til dels små enheter påvirker etatens ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse. Ved å slå sammen lensmannsdistriktene kan flere årsverk omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid. Felles lokalisering av lensmannskontorene gir økonomiske rammer for å leie tidsriktige lokaler tilpasset fremtidsrettet politiarbeid. Lensmannsdistriktene bør også ha en størrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rekruttere og beholde kompetanse. De sivilrettslige og forvaltningsmessige oppgavene vil kunne organiseres på en mer rasjonell måte og gevinsten omsettes til bedre publikumsservice samt økt effektivitet og kompetanse i saksbehandlingen".
RESPONSTID: — Politiets mulighet til å løse oppdrag og utføre en god polititjeneste avhenger av mulighet til utrykning innen rimelig tid (responstid). Dalfører og ferdselsårer er avgjørende for utrykningstid, og dette sett sammen med oppdragsmengde i spredt befolkede områder er avgjørende for lokalisering av tjenestesteder og operativ bemanning, uttaler gruppen som har jobbet med forslag til omorganisering.
Prosjektgruppen har i analyserapporten pekt på viktigheten av at det jobbes aktivt for å få en riktig og jevn ressursfordeling/ arbeidsbelastning. Dette er vanskelig å tallfeste, spesielt på de mindre tjenestestedene hvor saksvolumet er varierende.
Mange, spesielt sivilt ansatte, jobber deltid og har flere arbeidsoppgaver innenfor stillingsbeskrivelsen.
LOKALITETER: Kostnader til eiendom, bygg, anlegg og utstyr er en stor utgiftspost for politidistriktet. Skal politidistriktet for fremtiden drives kostnadseffektivt, må disse utgiftene reduseres betydelig. Det må derfor i større grad settes fokus på behovs- og funksjonsanalyser for en effektiv eiendomsforvaltning, påpeker prosjektgruppen.
Det finnes ikke noen konkrete retningslinjer som tilsier hvor store tjenestesteder bør være og størrelsen på dekningsområdene. Denne vurderingen må politiet selv foreta ut fra lokale forhold og andre ulike momenter. Hva slags størrelse bør tjenestestedene ha for bl.a. å sikre et tilstrekkelig oppgavetilfang er derfor vanskelig å definere.
Prosjektgruppen mener at de bør være såpass store og robuste at de tåler et naturlig fravær ved ferier, sykdom, kurs etc., uten at publikum kommer til stengte dører.
Stortingsmeldingen om Politiets roller og oppgaver, definerer hva slags politi samfunnet vil ha.
Prosjektgruppen vil særlig fremheve følgende grunnprisnipp:
´ Politiet skal være desentralisert
´ Politiet skal virke i samspill med publikum
´ Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet
I rapporten for politiets bemanning mot 2020 er det anført følgende på s. 7:
"...Et sentralt tema i framtiden bør være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet (lensmannskontoret eller politistasjonen) er lokalisert. Det handler ikke om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede".
PÅ HØRING: Prosjektgruppens rapporten skal viderebehandles av politimesterens styringsgruppe, som består av politimesterens ledergruppe, samt ansatterepresentanter fra Politiets Fellesforbund (PF), Politiembetsmennenes landsforening (PEL), Norges lensmanns- og politilederlag (NLP) og hovedverneombudet. Deretter sender politimesteren ut sitt forslag på høring i kommunene.
(10.03.2010 kl. 18:15)