Best på treski
Dette er ikke skiene til Hallgeir Brenden. Det ser bare slik ut. Skiene kan i teorien fortsatt brukes — men henger stort sett til pynt.
Det er heller ikke skiene til Magne Myrmo, som i 1974 ble den siste verdensmesteren i langrenn på treski — i svenske Falun.
Skiene og bambusstavene tilhører redaktøren i avisen du nå holder i hånden, og unge Munksgaard, som passerte middagshøyden og vel så det i går — er stolt av å være innehaver at disse nostalgiske treplankene som bæret navnet Splitkein.
Vi som bor i Flekkefjord vet jo at alt var bedre før. Det er barnelærdom og fortsatt en del av pensun for den oppvoksende generasjon, og redaktøren gjør ingenting — absolutt nada — for å gjøre dette til skamme.
Og hvorfor skal han det?
Treskiene henger godt i taket i garasjen på Trellebakken, og tas bare ned ved helt spesielle anledninger. For noen år siden ble sjefen min observert i en bakke på Søyland iført disse plankene, og mang en turgåer i langt mer moderne skiutstyr sperret øynene opp da Vadmels-Munksgaard kladdet opp og ned bakken.
Han hadde neppe smørt med hverken blå, rød eller lilla Swix.
Trolig lå det et godt lag stearinlys av ukjent farge og anledning fra 1970-årene under — og det gjorde susen.
Den ferske 45-åringen (ja, du leste riktig) er stolt av skiene sine. Han er like stolt av beksømmene, som senest var i bruk forrige helg da han tok med seg familien på tur til Tjørhomfjellet.
Det var trolig et underlig skue. Beksømmene holder ikke samme hitec-nivå som dagens skistøvler, og jeg kan garantere at mannen med det gamle utstyret også nektet å iføre seg kondomdress.
Der i gården sverges det som kjent til dress, hvit skjorte og slips.
Men da han ville dra til Sirdal iført slips og hvit skjorte, ble det lagt ned veto i heimen.
Resultatet ble faktisk en genser — uten slips.
Et sjeldent syn, og jeg håper at familien var forutseende nok til å avbilde mannen og lime bildet inn i fotoalbumet fra 1978.
Men redaktøren er ikke alene om å sverge til treski.
Det norske forsvaret har fortsatt de hvite treplankene liggende på lager. Jeg lurer på hvordan det blir den vinterdagen for eksempel russerne invaderer Nord-Norge — og stivfrosne soldater skal flykte til skogs med åtte kilo tunge planker under beina? Her har nok Forsvaret et klart forbedringspotensial.
I det minste kan de jo ta en telefon til Munksgaard for å få gode smøretips. Han har helt sikkert en bøtte harpiks stående i garasjen.
(Forklaring: Harpiks (resin), eller kvae som mange kaller det, er en ikke-flytende blanding av terpener, fenylpropanoider og gummistoffer som utsonderes fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft.)
Krigen taper vi uansett — og da kan jo gjerne soldatene stå på stedet hvil uansett!
Selv sverger jeg til after-ski.
Der blir det som regel glatt uansett!
(13.02.2009 kl. 10:27)