Inntektsvekst i jordbruket - men bøndene er ikke fornøyd

Inntektene per årsverk i jordbruket økte med 2 prosent i 2016, viser nye tall. Landbruks- og matministeren er fornøyd, men bøndene er overhodet ikke enige.

Inntektsøkningen var 8 prosent på Jæren, 7 prosent på Vestlandet, 11 prosent i Trøndelag og 1 prosent i Nord-Norge.

Gårdbrukere på Østlandet hadde en nedgang i jordbruksinntektene på 6 prosent fra 2015 til 2016 og tjente i gjennomsnitt 340.200 kroner. Gjennomsnittlig økning i jordbruksinntekt for landet under ett var på 2 prosent.

Det viser driftsgranskningstall fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som ble lagt fram torsdag.

- Jeg er fornøyd med at inntektsøkningen i jordbruket var høyere enn den generelle lønnsøkningen også i 2016, sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) da tallene ble lagt fram.

Bøndene uenige

Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver imidlertid det stikk motsatte i en pressemelding senere torsdag. Slik de ser tallene bremser jordbruksinntektene kraftig opp.

- Inntektsveksten i jordbruket på 2.800 kroner per årsverk fra 2015 til 2016 er svakere enn forventet og mindre enn andre grupper i samfunnet som fikk 8.800 kroner. Dette er altfor svakt. Dette følger ikke opp Stortingets vedtak om at inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre yrkesgrupper skal reduseres, sier organisasjonens leder Merete Furuberg.

Hun får støtte fra Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

- Inntektsveksten vi ser i driftsgranskningene er svak og noe dårligere enn forventet. Flere produksjoner, særlig sau og lam, sliter med overproduksjon, og kornavlingene var ikke like gode som i 2015, sier han.

Landbruksoppgjør

Bondelagene mener tallene også viser at skjevhet i inntektsnivå og inntektsutvikling mellom bruksstørrelser fortsatt er et problem i det norske landbruket.

Mens store melkebruk opplevde en inntektsvekst på 20.400 kroner per årsverk, får små bruk en tilsvarende vekst på 8.400 kroner, ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

- Dette er et klart brudd med Stortingets vedtak om å legge til rette for en variert bruksstruktur. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at regjeringen framover følger opp Stortingets vilje og viser større vilje til å rette opp denne skjevheten, sier Furuberg, som varsler at dette vil bli en av deres hovedsaker i kommende jordbruksoppgjør.

Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig regnskapsundersøkelse blant tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk. Tallene danner deler av grunnlaget for neste års jordbruksoppgjør.

(©NTB)

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...