Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal

På fagdagen i ernæring fikk alle de 148 deltakere smake på smothies fra Tjørsvågheimen. Der får de eldre deilige smothies hver dag med frukt, tranebærsaft, yoghurt, juice, rapsolje...
– Ja man kan ha nesten alt opp i en smothies og på den måten kan man forebygge underernæring og øke motstandskraft, helse og trivsel hos beboere, fortalte sykepleieleder Gerd Solveig Lilledrange.
Underernæring er en av de største utfordringer vi har innen eldreomsorgen. Det er dessverre et faktum at eldre blir innlagt på sykehus på grunn av underernæring. Det er aldri for sent å forebygge – og i tillegg kan vi bruke kosthold og ernæring helsefremmende. Det er aldri for sent!

GOD OMSORG: – Fagdagen var et ledd i implementering av en god ernæringsomsorg i Lister og vi ønsket å anskueliggjøre den røde tråd i ernæringsomsorg fra de offisielle krav helt frem til brukeren/pasienten. Lister ernæringsperm skal være et verktøy i ernæringsarbeidet. Kommunene, sykehuset, Geriatrisk Daghospital og Sørlandets Rehabiliteringssenter fikk utdelt permen på fagdagen, forteller prosjektleder Elizabeth Andersen i Lister ernæring og Lister mestringsteam.

MATNYTTIG: – Bernhard Nilsen, kommunalsjef i Flekkefjord og leder av Helsenettverk Lister gjorde rede for de rammer og ressurser vi jobber innenfor. Det er store utfordringer i årene fremover, men det samarbeid som gjøres i Helsenettverk Lister vil styrke den enkelte kommune. Oppgavene som skal gjøres blir for store for en liten kommune. Vi er heldige som har samarbeidspartnere som SSHF og Sørlandets rehabiliteringssenter, mener Andersen.
– Prosjekter tar slutt – og vi bør lære så mye vi kan, mens vi har midlene. Hvorvidt og hvordan ernæringsarbeidet kan fortsette etter prosjektperioden, vil avhenge av effekten og nytten av det som gjøres nå – og ikke minst av prioriteringer i kommunene.

ERNÆRINGSPERM: Lister ernæringsperm skal være et verktøy i det daglige ernæringsarbeid. Elizabeth Andersen, presenterte de viktigste kriterier for en god ernæringsomsorg og de suksesskriterier som har vist seg å virke. Kosthold og ernæring skal inngå i et helhetlig omsorgstilbud, der kosten skal ta hensyn til fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker.
Permen inneholder en hel del verktøy: prosedyrer for screening, kostintervju, kostplanlegging og oppfølging
– Det anbefales å opprette funksjoner som kostkontakter, post/matverter og ernæringsgrupper, som vil få opplæring og veiledning i ernæringsarbeidet, forklarer Andersen.
– Direktoratet anbefaler månedlig veiing av eldre for å avdekke ernæringsmessig risiko. Eldre bør ha en høgere KMI enn voksne, de bør ha rett og slett ha noe «å gå på».
– Vi vet at det kan gå veldig fort for en eldre person med lite appetitt å gå drastisk ned i vekt, og det er meget vanskelig å få opp vekten igjen. Skal vi lykkes må ansvaret forankres på alle nivå av organisasjonen. Ledelsen må sette fokus på kosthold og ernæring og ikke minst sørge for at personale har den nødvendige kompetanse både i temaet kosthold & ernæring og i temaet kommunikasjon og veiledning, fremholder Andersen.

HÆGEBOSTAD OG FARSUND: Arnfinn Hobbesland, avdelingsleder i Hægebostad kommune og Kari Håheim, sykepleier ved Geriatrisk Daghospital i Farsund, delte sine erfaringer med de fremmøtte. Både Hægebostad og Daghospitalet har utarbeidet rutiner og prosedyrer for ernæringsomsorg i tråd med de offentlige krav. Hægebostad fikk godkjent ernæringsarbeidet ved et tilsyn fra Fylkesmannen.
Hobbesland presiserte, at ledelsen måtte være tydelig og at arbeidet bør struktureres og settes i system – men at når de praktiske ting var på plass, fikk både brukere/pasienter og personale en bedre hverdag. Kjøkkenet har vært en fantastisk samarbeidspartner og pådriver for å gi et kosttilbud som er tilpasset den enkle bruker/pasient.
Håheim var opptatt av overgangen mellom daghospitalet og hjemmebaserte tjenester. Det må være en oppfølging hele veien og det krever gode rutiner.

KJØKKENET:Bjarte Fjellskål, enhetsleder for kjøkkenet ved Farsund omsorgssenter, fortalte om kjøkkenets rolle i ernæringsomsorg.
– Kjøkkenet kan gjøre alt – men de må vite hva de skal gjøre. Kommunikasjon er helt sentral, og det beste er å opprette kostkontakter, som kan være bindeledd mellom avdeling/pasient/bruker og kjøkken, sa Fjellskål
– Kjøkkenpersonale bør delta i ernæringsgrupper og skulle gjerne hatt tid til å snakke med brukere og pasienter, noe som blir gjort i Hægebostad med stor suksess.
Enkle tiltak som å servere smoties har stor helsegevinst og oppfordringen til de andre kjøkken/institusjoner ble gitt videre.
– Økonomien er stram, med litt flere midler kunne kjøkkenet tilby et enda bedre kosttilbud. Maten til eldre bør være energi- og næringsrik, vi må bruke de ekte varer som fløte, rømme, smør etc. - og kutte ut alle lightprodukter. De hører ikke hjemme i ernæringsomsorg for eldre i fare for å utvikle underernæring, poengterte Bjarte.

BEVERTNING: Kjøkkener i de seks Lister kommunene sto for bevertningen på fagdagen: Gode sunne frokostboller med nøtter, rosiner fra Kvinesdal, flere varianter av smoties og frukt fra Flekkefjord, ris og biffgryte fra Farsund, gulrotkake fra Hægebostad, kaffe og te fra Sirdal og Bon Aqua fra Lyngdal.

AKTIVITET: – Frode Tesaker, fysioterapeut i Lister mestringsteam, viste oss at det er godt å røre på seg, forteller Andersen.
– Med noen enkle øvelser fikk han blodomløp og humør opp hos deltakere i salen. Denne økten viste hvor viktig det er med fysisk aktivitet for alle uansett alder: bevegelighet, balanse, bedre tarmfunksjon, bedre blodomløp og ikke minst bedre humør. Avslutningsvis hilste vi på sidemannen og tok på skulderen til hverandre. Håndtrykket og hånden på skulderen gjorde noe med oss også: vi trenger å ha fysisk kontakt med andre. En hånd på skulderen beroliger og gjør oss tryggere – vi føler vi blir sett.

MOTIVERE: Britt Brastad, rådgiver ved Lister vgs, avdeling Kvinesdal, avsluttet dagen med en forelesning om å veilede og motivere til endring.
– Forandring er farlig, vi liker best det kjente og trygge, men samtidig kan forandring gjøre livet bedre. Vi kan ikke endre eller forandre andre – kun oss selv, sa Brastad.
– Ved å være lydhøre og lyttende kan vi hjelpe den andre til å finne motivasjonen til endring. Og vi kan hjelpe og støtte den andre så han/hun ikke saboterer for seg selv – noe vi alle gjør. Som når vi bytter ut trening med sofakroken. Da trenger vi noen som kan gi oss det ekstra push og få oss med…
Veiledningsprosessen er en pedagogisk, en sosial og en etisk prosess som stiller krav til oss som profesjonelle utøvere – og til oss som medmennesker.

BLI SETT: –Å veilede handler om å bli sett, anerkjent og ivaretatt. Vi må gi kunnskaper til den vi skal veilede – for eksempel om kost og ernæring, men vi skal ikke være belærende, fremholdt Brastad. – Vi må lytte til den andres historie og hjelpe hun/ham å finne sin motivasjon. Vi kan lære oss noen teknikker, som å stille de gode spørsmål og lytte etter hva som rent faktisk blir sagt – uten å tolke.