Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
MENY
Norge i rødt, hvitt og blått

Norge i rødt, hvitt og blått

Sangen «Norge i rødt, hvitt og blått» har melodi fra en svensk reklamesang om å tømme sparegrisen i år...

Skrevet av:
Publisert:
Endret:
16.05.2013 kl 20:32

Den opprinnelige melodien til Norge i rødt hvitt og blått var en svensk reklamemesang for obligasjoner.

Store norske leksikon avslører at sangen «Norge i rødt, hvitt og blått» fra okkupasjonstiden (1941) skrevet av Finn Valdemar Johan Bø og Arild Feldborg har sin melodi fra en svensk reklame.

Vi ska tømma vår spargris
Melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, opprinnelig som Obligationsmarschen med tekst av Alf Henrikson. Obligationsmarschen var et bestillingsverk for den svenske staten. Tekst og melodi skulle stimulere salget av såkalte Försvarsobligationer. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å "gjuta kanoner" og "ladda patroner", som det står i teksten. I et feiende refreng, understrekes budskapet ytterligere "Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år".

Revyvise som ble forbudt

Året etter kom marsjen til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen Det skal lyse igjen over byen. Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av Norge i rødt, hvitt og blått, med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer på revyen Fra tid til annen på Chat Noir. Visen skulle, i følge programheftet, framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Det skjedde til tross for at revynummeret var, slik praksis var, oversendt Teaterdirektoratet i forkant av revyen - og godkjent. Den enorme begeistringen for Det skal lyse igjen over byen som ble vakt på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.

Heller ikke resten av revyen forløp som normalt. På premiere-dagen 21. mai 1941 stoppet forestillingen av seg selv som følge av streik ved alle landets teater. Aksjonen var et svar på Nasjonal Samlings stadige innstramming av ytringsfriheten. Leif Juster, skuespiller ved Chat Noir på den tid, var en av flere teater-tillitsmenn som ble satt i fengsel. Med trussel om dødsstraff for de involverte, ble streiken avblåst etter 5 uker.

Trangviksrevyen
Ny premieredato for revyen var 16. juli 1941. Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret Det skal lyse igjen over byen. I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad, blant annet under titler som Flagget vårt og Rødt, hvitt og blått.Under fredsjubelen i mai 1945 dukket den opp i dagen igjen, i revyen Det smaker av fugl. I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen som vi i dag kjenner. Nå var ikke visen lenger et fordekt fredshåp, men en rungende fredshyllest. Det tredje verset var skrevet om og visen hadde fått sin endelige tittel: Norge i rødt, hvitt og blått. En innspilling av revynummeret ble gjort. Revynummeret var en braksuksess. En publikummers reaksjon, formidlet av revyforfatter Alfred Næss, forteller om hvilke sterke følelser den kunne utløse:

"...Under hele visa til Lalla, han var så grepet. Han satt, han trampet, han knyttet hendene. Han visste ikke hvordan han skulle greie å holde seg til visa var slutt. Da brøt han ut i tramping, hyling, han klappet så handflatene var knallande rød. Til slutt så visste han ikke hvordan han skulle få gitt uttrykk for sin fantastiske begeistring. (...) Da tok han dette programmet - et lite stykke stensilert - og så satt han og tygde det i seg bit for bit og svelget det hele bare for å få gjort noe i den usannsynlige begeistringen..." (NRK P1, 1997)

Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatter-kollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet Fra tid til annen står alle tre kollektivt oppført som forfattere.

I 1963 fikk sangeren Jens Book Jenssen stor suksess med sin versjon av Norge i rødt, hvitt og blått.

Sangen finnes også i flere moderniserte utgaver som rocke-utgaven til bandet Glittertind

Kilde: Store norske leksikon snl.no

Annonse