Rapport: Bufetat svikter barnevernsbarna og bryter loven

En gjennomgang av Bufetat-saker landet over avdekker alvorlige lovbrudd. Barn som omplasseres har krav på å bli hørt, men ofte mangler bevis for at det skjer.

Barnevernet i norske kommuner henvender seg regelmessig til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) med behov for hjelp ved plassering av barn. Bufetat har plikt til å bistå, og barna har rett til medvirkning og informasjon. I fjor ba Statens helsetilsyn fylkesmennene gjennomføre tilsyn med Bufetats oppfølging av bistandsplikten i de fem Bufetat-regionene.

Alvorlig

Region Nord sin rapport ble offentliggjort tirsdag.

- Det mest overraskende er at de mest alvorlige lovbruddene, at barn ikke får si sin mening og bli hørt, går igjen i alle regionene. Det er en systematisk svikt, der vi blant annet ser at det mangler rutiner og retningslinjer som sikrer at de ansatte husker å spørre barna i første omgang. I tillegg mangler det et system som sikrer at det gjøres en vurdering av barnas mening opp mot andre hensyn når plasseringsvedtak treffes, sier fagansvarlig for barnevern, Merete Jenssen hos Fylkesmannen i Troms til NTB.

I 6 av 15 akuttsaker som er sjekket i Nord, er det ikke dokumentert at barnet ble spurt om sin mening. I 16 av 20 gjennomgåtte plasseringsvedtak kommer ikke barnets mening fram.

Lovbrudd i alle regioner

Tilsvarende funn framkommer i de tre andre rapportene som er levert. Når den siste rapporten foreligger, fra region Sør, vil Helsetilsynet oppsummere hele tilsynet.

Både i region Vest, Øst, Midt-Norge og Nord er det dokumentert gjentatte tilfeller av minst fire ulike lovbrudd. I alle regionene avdekkes det at barna ofte ikke blir spurt hva de syns når avgjørelser tas om deres hverdag og framtid. Selv når de blir spurt, framgår det ikke alltid av rapporter og vedtak om eller i hvilken grad dette er tatt hensyn til.

I tillegg registreres det at Bufetat bryter loven ved ikke å sikre forsvarlig saksbehandling. Dokumentasjon av hjelpe- og omsorgstiltakssakene er mangelfull, og tilsagn mangler faglig begrunnelse for tiltaksvalg.

Vet ikke

Noen ganger er det årsak til at barn ikke spørres, enten at de er for unge eller at det ikke er mulig å høre deres synspunkter før vedtak tas. Men da skal dette framkomme av vedtaket, noe det ofte ikke gjør.

I rapporten fra region Øst kommenteres det at rutinen for akuttarbeid ikke inneholder retningslinjer for eller krav til innhenting og vurdering av barnets mening. Arbeidet i akuttsakene er lite journalført, og i mange saker er det ikke mulig å si om barnas synspunkter er innhentet og vurdert.

Det er også gjennomført tilsyn med Nasjonalt Inntaksteam (NIT), som skal bistå barnevernet i saker som gjelder barn med alvorlige atferdsvansker. Her konkluderes det også med at NIT bryter loven ved ikke å sikre barnas rett til medvirkning. NIT sikrer heller ikke tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for sine avgjørelser, og heller ikke at forsvarlige vurderinger av om tiltak er egnet for det enkelte barn.

(©NTB)

Barn har rett til å si sin mening når det fattes vedtak som vedrører dem i både akutte og planlagte plasseringssaker i barnevernet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...