Missilalarmen gikk på Hawaii fordi ansatt «trykket på feil knapp»

Rakettvarselet som førte til panikk på Hawaii gikk ut fordi en ansatt i delstatens kriseetat trykket på feil knapp, opplyser myndighetene.

Like etter klokken 8 lokal tid kom den illevarslende meldingen på innbyggernes mobiltelefoner.

«BALLISTISK MISSIL PÅ VEI MOT HAWAII. SØK DEKNING UMIDDELBART. DETTE ER INGEN ØVELSE» het det i meldingen.

Myndighetene rykket imidlertid kort tid etter ut for å fortelle at meldingen ikke medførte riktighet.

- Det er ikke noen missiltrussel mot Hawaii, meldte Hawaiis kriseetat Emergency Management Agency (EMA) på Twitter kl. 8.20. Flere andre var også raskt ute med å dementere varselet.

- Hawaii - dette er en falsk alarm. Jeg har fått bekreftet fra offisielt hold at det ikke er noe missil på vei, skrev Tulsi Gabbard, som representerer Hawaii i Kongressen, på Twitter.

Oppvask

Hvor mange som fikk meldingen, er ikke kjent. EMA var lørdag i gang med oppvasken etter hendelsen. De sier meldingen gikk ut da en ansatt trykket på feil knapp under et vaktskifte.

Guvernør David Ige og EMA-leder Vern Miyagi hadde lørdag pressekonferanse om saken.

- Dette skulle ikke ha skjedd. Vi etterforsker rekken av hendelser som fant sted, sier Ige.

Miyagi tok på seg ansvaret for hendelsen, og sier han vil sørge for at noe slikt aldri skjer igjen.

USAs president Donald Trump, som tilbringer helgen i Florida, er orientert om hendelsen på Hawaii.

Krever gransking

Varselet skapte naturlig nok stor bekymring, og mange la ut meldinger i sosiale medier om hendelsen. Først klokken 8.45 lokal tid gikk det ut en ny, offisiell melding til innbyggerne, der det ble slått fast at missilvarselet var en feil.

- Det er ikke noen missiltrussel eller fare på Hawaii. Gjentar: Falsk alarm, het det.

Den demokratiske Hawaii-senatoren Brian Scatz sier ifølge Washington Post at meldingen gikk ut som følge av menneskelig feil.

- Det er ingenting som er viktigere for Hawaii enn å profesjonalisere og gjøre denne prosessen idiotsikker, tvitret Scatz. En annen Hawaii-senator, Mazie Hirono, krever at saken må granskes grundig slik at et feilaktig varsel ikke blir sendt ut igjen.

Panikk

Stephanie Rivera som bor på Hawaii sier til NTB at det oppsto fullstendig kaos i hovedstaden Honolulu.

- Jeg var på vei til å forlate Waikiki, det mest folksomme området i Honolulu, da det oppsto ren og skjær panikk. Jeg så turister hyle og skrike, biler som kjørte på rødt og politi med redsel i øynene. Jeg holdt på å krasje flere ganger på vei ut av området, sier hun.

Rivera var på vei til venninnen sin da hun stoppet en politimann for å spørre om det virkelig var sant. Politimannen ropte «det er ikke en spøk, kom deg i dekning».

- Jeg var ti minutter unna venninnen min sin leilighet da hun ba meg ikke hente henne og heller søke dekning og redde meg selv. Jeg ringte gråtende til moren og broren min for å si farvel. Det var den verste dagen i mitt liv, sier 24-åringen til NTB.

Nord-Korea

Beredskapstiltakene på Hawaii er blitt skjerpet som følge av Nord-Koreas utvikling av atomvåpen og stadig mer langtrekkende ballistiske raketter. Hawaii er blant de befolkede amerikanske områdene som ligger nærmest Nord-Korea.

USA har blant annet prøveskutt antirakettvåpen fra delstaten, som består av en gruppe vulkanske øyer i Stillehavet. Før jul ble varselsirenene testet for første gang siden den kalde krigen.

Nord-Koreas testing av det interkontinentale ballistiske missilet Hwasong-15 har vekket særlig bekymring. Etter en prøveskyting 29. november gikk både sørkoreanske myndigheter og uavhengige eksperter ut og sa at våpenet kan nå mål over hele USA.

Retorikken mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un har også bidratt til å øke spenningsnivået og folks frykt. I begynnelsen av januar uttalte den nordkoreanske lederen at han hadde en atomknapp på skrivebordet.

Dagen etter tvitret Trump at hans knapp var mye større - og at hans virket.

(©NTB)

Et bilde av skjermen på en smarttelefon viser meldingen som gikk ut til mange innbyggere på Hawaii lørdag. Meldingen som skapte stor frykt, viste seg å være falsk alarm. Foto: Caleb Jones / AP / NTB scanpix

Utsikt over Honolulu lørdag, med vulkanfjellet Diamond Head i bakgrunnen. Foto: Audrey McAvoy / AP / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon