Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

THIME-OUT:

Den helsikes flyttesjauen!

Den helsikes flyttesjauen!

Foto: COLOURBOX / illustrasjonsfotoKJØP BILDE

I snart to uker har vi flyttet. Spørsmålet har vært: Hvordan få plass til nesten 400 kvadratmeter på drøyt 100? Svar: Det er lov å kaste!

Skrevet av:

Oppdatert:
14.06.2015 kl 06:58

Lørdag har jeg tenkt å fullføre flytte-prosjektet – under forutsetning av av kånå ikke blir med. For her skal det kastes over en lav sko. Og sikkert mye annet rusk og rask!

Det var mye enklere å flytte da jeg var singel. Da ble det meste kastet. Ikke minst da jeg flyttet fra Bergen til Stavanger for 13-14 år siden.

Jeg levde ikke et utpreget sunt og fornuftig liv i den fuktige byen, og tok meg aldri bryet med å pakke ut hele flyttelasset da jeg ankom byen. Så da jeg forlot Bergen, solgte jeg bilen – samt en bråte kjøkkenutstyr, kopper og kar som aldri var blitt flyttet inn i leiligheten.

At mannen som kjøpte bilen for en slikk og ingenting fortsatt skylder meg 5000 kroner, er en annen historie.

Jeg må få lov til å gi kånå honnør for sin etter hvert velvillige vilje og evne til å innse at ikke alt kan tas med på et flyttelass. Gamle minner er ikke lett å kvitte seg med, og jeg har selvsagt en viss forståelse for at enkelte ting, som gamle bøker, syltetøyglass og juletrepynt som har vært stuet bort på loft og i kjeller i et par ti-år være med på flyttelasset.

Mine klær har fått plass i to forholdvis høye og smale skap. Hun har hatt en hel vegg og måtte etter hvert også plassere ting i skapet jeg var blitt tildelt ved ankomst Uenes.

Så – hva gjør du når du finner konfirmasjonskjolen fra tidlig 1970-tall eller en lite brukt hofteholder fra de glade 1980-årene? Det kastes – hvilket også ble gjort. For den skal hun ha: Hun kastet stadig mer, og ble mer og mer ukritisk til hva som gikk i søpla.

Lørdag har jeg fått fritt leide. Dersom mine kolleger lurer på hvorfor jeg atter en gang tar det litt piano på Agders lille sommerfest på brygga hos sjefen i dag, er det fordi jeg må være opplagt til å kaste. Å rydde i bakrus har aldri vært min styrke – i den grad jeg noen gang har opplevd fenomenet ...

Jeg skjønte at kånå begynte å få nok da hun kastet ikke mindre enn fire skuffer fulle av strømper her om dagen. Før det hadde vi levert åtte sekker med kvinnetekstiler til Fretex.

– Herregud! Her er det enda flere skjorter som er dine. Nå må du begynne å gå med disse skjortene, og ikke i de stygge genserne du går i, sa hun til meg.

Vi talte opp, og det viste seg at jeg hadde nærmere 30 skjorter liggende og hengende. Nå er de nystrøket av hennes spreke mor (snart 87) og min gode svigermor.

Det ble også gjort et forsøk på å telle truser, men da vi la sammen, gav vi opp da det nærmet seg et tresifret antall. Jeg beholdt de nyeste, og sa farvel til de styggeste variantene fra Dressmann og sykehuset!

Naboene våre der vi nå har ankret opp lurer antakelig på om det kommer mer. Vi har båret – lett og tungt. Kasse på kasse, sekk etter sekk. Det kommer mer, men ikke mye. Bare 15-20 bilder som vi må få plass til, samt et flygel og noen andre smågreier!

Apropos flygel: Kånå har en fortid som korpsmusikant, og under oppryddingen dukket forsyne meg trompeten opp. Eller klarinetten. Er ikke helt sikker på hva det kalles. Det kan også ha vært en kornett. Men uansett: Instrumentet er på plass, godt lagret på et nytt lager. Går det som jeg håper, blir det trompettoner i leiligheten hver helg fremover. Våre nye naboer er herved advart!

Farvel, Uenes!

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!