Feiere og lykkebringere på taket

SILHUETT: Feierne Thorsten Birner, Simen Østebø og Jørgen Thele var denne uken en tur i Rauli i Flekkefjord med og uten flosshatt. Foto: ERIK THIME Foto: Erik ThimeKJØP BILDE

De tre feierne i Flekkefjord Feiervesen utfører ikke helt de samme oppgavene som forgjengerne gjorde på 1600-tallet. Men mye er fortsatt likt.

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2018 kl 08:02

Feiervesenets hovedoppgaver er tilsyn med fyringsanlegg, feiing av skorsteiner, råd og veiledning. Ikke så helt ulikt som på 1600-tallet, da det som gjerne ble kalt skorsteinsfeier – gikk fra pipe til pipe.

Trioen Thorstein Birner, Simen Østebø og Jørgen Thele Landa har lært seg kunsten. Det vil si: Simen Østbø er fortsatt lærling. Det mest synlige beviset på det er at han ikke får gå med flotthatt før han er helt utlært.

– Flosshatten er på mange måter et symbol på dette yrket, og feiere bærer hatten med stolthet, forklarer Jørgen Thele Landa.

Flosshatt

Kollega Thorstein Birner kommer fra Tyskland, men har lang erfaring som feier i Flekkefjord. Sammen med kollegene feier han over by og bygd – Lund kommune inkludert. Mens andre feiere gjerne går med caps, tviholder Thorstein på flosshatten.

Mens andre feiere for lengst har byttet ut flosshatten med svart caps, har tyske Birner valgt å fortsette å bruke den gammeldagse feieruniformen.

– Jeg synes den er veldig stilig, og så har det litt med yrkesstolthet å gjøre.

På 1800-tallet ble det vanlig for feiere i Nord-Europa å bruke flosshatt. Da hadde flosshatten en praktisk betydning. Den ble brukt til å legge matpakke og lommebok i.

Praktisk

Selv om Thorstein ikke bruker flosshatten som oppbevaringssted, har den vist seg å ha en annen praktisk betydning.

– For meg som er så høy, er det faktisk noen ganger veldig praktisk å bruke flosshatt. Hvis jeg jobber under taket, slår jeg ned hatten før jeg slår pannen. Den er faktisk litt til beskyttelse for meg.

Feieruniformen har flere fine blanke knapper. Ifølge Thorstein brukte folk før i tiden å prøve å dra ut knappene. Hvis de klarte det, fikk de beholde dem. Knappene skulle visstnok bringe lykke.

Feierfaget oppstod i byer i Europa på 1600-tallet for å hindre pipebrann, en vanlig årsak til hus- og bybranner. I Norge kom de første feierne til Bergen fra Danmark og Tyskland i 1710.

Lykke

Feierne ble etter hvert en viktig og synlig yrkesgruppe i byene, og det oppstod flere folkelige forestillinger og tradisjoner knyttet til dem.

– Feierne var blant annet flere steder ansett som lykkebringere. På 1600- og 1700-tallet ble det regnet som lykkebringende å se eller ta på en feier fordi feiing av skorsteiner forhindret pipebrann og dermed alvorlige branner i hus og byer, sier Simen Østebø.

Andre forklarer feierens lykkebringende rolle med kosten av bjørkeris, et gammelt frukbarhetssymbol fra førkristen tid, og sot som symbol på livgivende ild og varme.

De første pipene her i landet ble murt opp til toppen av ytterveggen, og til muringen ble det brukt leire som etter hvert tørket og falt av. Dermed hadde flammene fri vei inn mot treverket, og etter lengre tids fyring var det ikke sjelden at veggen tok fyr.

Pipebrann

Sot og tjære som fester seg på innsiden av skorsteinen forårsaket ofte pipebranner, flammer og gnister kunne slå ut av pipa, og med den tette trehusbebyggelsen utgjorde dette en stor fare. Flere bybranner i Norge og ellers i Europa var forårsaket av pipebranner. Det ble derfor tidlig innsett nødvendigheten av å feie pipene for å forhindre brann.

– På mange måter holder vi fortsatt på med det som de første feierne gjorde - og nesten med identiske redskaper. Vi lager redskapene våre for en stor del selv – noe vi har lært i forbindelse med utdanningen, sier Simen Østebø.

Feiing ble etter hvert lovbestemt i byene. I Brannordningen fra Bergen by av 16. mai 1707 og Christiania 24 februar 1714, står blant annet: Hos alle innbyggere og borgere i byer som bruker skorsteinen jevnlig, skal det feies minst 4 ganger pr år, og de andre som ikke bruker så ofte, 2 ganger pr år.

Huseiere kunne bli bøtelagt med 4 riksdaler hvis de ikke lot sine skorsteiner bli feiet, eller fra 10 til 20 riksdaler hvis det ble skorsteinsbrann, ifølge Brannvesenet Sør-Rogaland.

PÅ JOBB: Thorsten Birner, Simen Østebø og Jørgen Thele feiet over en rekke piper også denne uken. Her er de på jobb i Nesbakken i Rauli i Flekkefjord. Foto: Erik ThimeKJØP BILDE

Barn

I England på begynnelsen av 1700-tallet var det kjent at barn helt ned til 4-7 års alderen ble satt til å feie trange røykkanaler. Disse såkalte klatreguttene kom fra fattige kår, og hadde ikke noe verdig liv, de stod nederst på rangstigen, og ble sjeldent gamle. Ofte måtte de jobbe nakne for å komme til i de trange røykkanalene, som en følge av dette fikk de kuttskader og sår som det ofte satte seg verk i, og de grodde sakte. Også i Norge på 1800-tallet var det vanlig at feierinspektørene henvendte seg på fattighuset eller andre institusjoner for å ansette lærlinger. Det var heller ikke her uvanlig at det ble ansatt gutter helt ned til 10-årsalderen, ifølge Brannvesenet Sør-Rogaland.

Utvikling

Feierfaget har utviklet seg og tilpasset seg tidens krav.

– Informasjon og forebyggende brannvern er viktige elementer i feierfaget. Vi kommer ikke bare for å se på peiser, skorsteiner og slikt, men er like opptatte av øvrig brannsikkerhet. Vi ser på totalbildet, og er derfor også påpasselige med å påpeke hvor viktig det er med for eksempel brannslukkingsapparat og brannvarslere, sier Østebø.

Som etter endt læretid kan ikle seg flosshatt, og bli en del av den helt spesielle yrkesgruppen som kommer inn i mer eller mindre alle hjem!

Fra 2019 skal feiervesenet også ha tilsyn av fritidsboliger.

PIPE: De senere årene er feierfagets betydning for bedre helse og miljø kommet mer i forgrunnen. Foto: Erik ThimeKJØP BILDE

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...