Kraftig vekst i søkere til lærerutdanning

- Spesielt gledelig er det å registrere at søkningen til lærerutdanningene øker og at kjønnsbalansen i disse studiene stadig blir bedre, sier assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen. Foto: uia.no

Mange flere vil bli lærere.

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 19.04.2018 kl 11:52

29,4 prosent flere søkere har lærerutdanningen ved UiA som førsteprioritet, og ekstra gledelig er det at tallet på mannlige søkere til barnetrinnet øker. Tallet på søkere til UiAs masterutdanninger i lokalt opptak vokser også, i tråd med målene som UiA har satt seg.

Tallene fra Lærerutdanningene er tydelige – 665 søkere har UiAs lærerutdanning på førsteplass, mot 493 i fjor. Økningen fordeler seg med 262 førsteprioritetssøkere til lektorutdanningen fra 8. – 13. trinn, mot 172 i fjor, grunnskolelærerutdanning fra 5. – 10. trinn øker fra 175 til 200 år, og grunnskolelærer fra 1. – 7. trinn øker fra 146 førsteprioritetssøkere i fjor til 203 i år.

Barnehagelærerutdanningen har stabil søkning – 62 førsteprioritetssøkere i år mot 64 i fjor til Campus Grimstad, og 239 i år mot 205 i fjor på Campus Kristiansand.
Tallene fra Samordna opptak – som koordinerer søknadene for alle institusjoner i høyere utdanning i Norge - kan endre seg marginalt fremdeles når småfeil blir korrigert.
- Tallene viser at UiA opprettholder stabilt gode søkertall, sier assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen.

Antar 13.000 studenter også neste studieår

I alt har 6.632 søkere et studium ved UiA som førsteprioritet i Samordna Opptak, to flere enn i 2017. Det gir 2,1 søkere per studieplass i gjennomsnitt.
I tillegg har 5.823 søkere i lokalt opptak et studium ved UiA som favoritt. Til sammen blir det 12.450 søkere som ønsker studieplass ved UiA neste studieår – 595 flere enn i fjor.
I alt tyder tallen på at UiA også neste år vil få et studenttall på i alt rundt 13.000 når de endelige tallene ligger på bordet i oktober.

Tallet fra SO er korrekt, selv om det altså kan komme til enkelte korrigeringer. Tallene fra lokale opptak er imidlertid mer usikre. Årsaken til det er for det første at det ikke er ferdig ennå – det er fremdeles studier der søknadsfristen ikke er gått ut.
I tillegg kommer de eksternt finansierte etter- og videreutdanningsstudiene. I det lokale opptaket ligger for eksempel ingeniørstudenter som kommer med fagbrev (Y-veien) og søkere som må oppfylle kravene i matematikk og fysikk gjennom i et ekstra semester (TRES-ordningen). Også musikk-studenter som må gjennom opptaksprøver blir tatt opp lokalt. Siden opptaket er lokalt, kan søkerne her også søke andre utdanninger og andre institusjoner, slik at førsteprioritetssøkere lokalt ikke kan sammenlignes med førsteprioritetssøkere i Samordna opptak.

661 utenlandske søkere

Utenlandske søkere fra land utenom EU og USA, som sender søknad direkte – utenom eventuelle utdanningsavtaler eller utvekslingsavtaler, er ytterligere en søkergruppe. Erfaringen viser imidlertid er de færreste kvalifisert til studieplass, i 2017 ble et fåtall av 865 søkere funnet kvalifiserte, og bare en håndfull kom til UiA. I år er det 661 utenlandske søkere. Årsaken til at det er færre i år er trolig at masterstudiet i IKT sto for en stor del av disse søknadene, men dette studiet er ikke åpent for denne gruppen i år – det har blant annet sammenheng med om undervisningen blir gitt på engelsk eller ikke.

De fire store profesjonsfagene

Lærere, ingeniører, økonomer og sykepleiere er de fire store fagområdene der UiA leverer store kull til arbeidslivet på Agder og landet ellers.
Lærerutdanningen har sterk økning i tallet på førsteprioritetssøkere, som beskrevet over. En årsak til det kan være at UiAs lærerutdanning er anerkjent god, samtidig som den er bygd opp på en måte som gir fleksibilitet fordi studentene bruker fagtilbudene ved fakultetene. Det betyr for eksempel at de går inn som en del av språkstudentene i engelsk eller fransk om de velger de fagene som en del av lærerutdanningen. Det gjør også at for eksempel språkfagene får et bredere studentmiljø på studiene enn om de bare hadde hatt egne språkstudenter.

Pedagogikk

Den praktisk-pedagogiske utdanningen – PPU – har også sterk søkning, opp fra 583 søkere i 2017 til 812 søkere i det lokale opptaket i år. Det gir 11,6 søkere per studieplass.
Sykepleiestudiet i Kristiansand har en liten nedgang i førsteprioritetssøkere i forhold til i fjor (644 mot 669), mens Grimstad har en liten økning fra 340 førsteprioritetssøkere i fjor til 363 i år. Her er det gledelig å merke seg at i Grimstad går andelen mannlige søkere opp. I alt ligger andelen mannlige søkere nærmere 25 prosent for sykepleie.

260 søkere på distriktsvennlig sykepleieutdanning

I tillegg kommer distriktsvennlig sykepleieutdanning, som settes i gang fra høsten. Dette studiet går tredje hvert år i lokalt opptak, og har i år 260 søkere.
Årsaken til at sykepleiestudiet har en liten nedgang i førsteprioritetssøkere i Samordna Opptak, er trolig at det er en korreksjon i forhold til fjoråret, der veksten var stor.
Hvorvidt andelen mannlige sykepleierstudenter øker på grunn av ekstrapoengene de har fått for å bedre kjønnsbalansen er umulig å si før søknadene er gjennomgått. Det svaret får vi ikke før i midten av juli, når opptakstallene blir klare.

Helsefag generelt har for øvrig god søkning.
De økonomisk-administrative studiene ved UiA har hatt svakt fallende søkning, noe som kanskje har sammenheng med debatten nasjonalt om det vil bli behov for så mange økonomer framover som alle som blir uteksaminert. UiA-kandidatene har i alle fall hittil fått relevant arbeid raskt, og studiene holder stillingen blant UiAs mest populære, med 4,9 søkere per studieplass i bachelorstudiet i «Markedsføring og ledelse» som eksempel.
Rettsvitenskap øker i antall førsteprioritetssøkere igjen, etter et par år med svakt fallende søkertall – 204 i år mot 179 i fjor. Masterstudiet i innovasjon har også god søkning.

Ingeniørstudiet

Ingeniørstudiene har fremdeles en negativ trend ved UiA, selv om det nå ser ut til å ha snudd på landsbasis, med svakt stigende søkertall. Også tidligere har søkertallene til ingeniørstudiene ved UiA vært forskjøvet i forhold til nasjonale trender, i både negativ og positiv retning.
Et interessant trekk ved søkningen til ingeniørstudiene, særlig IKT-fagene – er koblingen mellom det samfunnsvitenskapelige Institutt for informasjonssystemer og de rene IKT-studiene ved Fakultet for teknologi og realfag. Her arbeider fagmiljøene tverrfaglig – også med andre fakulteter som Helse og idrettsvitenskap – om større satsinger som I4Helse – oppbyggingen av et teknologisk og pleiefaglig toppmoderne sykehjem. Andre prosjekter er CIEM – Senter for krisehåndtering, CAIR – satsingen på AI – kunstig intelligens der humaniora er inne, eller MIL – Mechatronics Innovation Lab i samarbeid med teknologibedrifter på Agder.
Trenden kan tyde på digitaliseringen i samfunnet gir en sterkere kobling mellom de rene IKT-miljøene og anvendelsen av IKT på andre fagfelt.

Øvrige studier

I samfunnsvitenskap har søkningen til Informasjonssystemer (informasjonsteknologi) vært god i flere år, og i år er veksten enda større enn den nasjonale trenden, med 22,4 prosent økning mot nasjonalt 21,6 prosent. Sosialt arbeid – tidligere sosionomstudiet – som også er et samfunnsvitenskapelig fag, holder også posisjonen som ett av UiAs aller best søkte studier – i år med 6 førsteprioritetssøkere per studieplass.
Blant kunstfagene er motoren studiene i utøvende rytmisk musikk, som tidligere, men brorparten av søknadene går i lokale opptak. Bare 20 prosent av studiene går via Samordna Opptak, siden mange av studiene har opptaksprøver. Utøvende rytmisk musikk har utvidet antall studieplasser kraftig, blant annet i elektronisk musikk.
Bachelorstudiet i kunst og håndverk har en fin økning, fra 16 i fjor til 27 førsteprioritetssøkere i år. Faglærerutdanningen i musikk holder også stillingen. Masterstudiene har også økende søkning.

Pedagogikkstudiene

– både årsstudiet og bachelorprogrammet har god søkning ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Årsstudiet øker fra 130 førsteprioritetssøkere i fjor til 148 i år, mens bachelorprogrammet også øker kraftig – fra 49 i fjor til 84 førsteprioritetssøkere i år.’
Også mediefag har positivt tall for bachelorprogrammet i kommunikasjon – opp til 83 førsteprioritetssøkere fra 72 i fjor. De tradisjonelle humaniorafagene er også ved UiA en del av den nasjonale trenden med sviktende søkning.
- Det er også gledelig å merke seg at vi øker antall søkere til våre masterstudier, noe som vi har arbeidet spesielt for å oppnå, sier assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen.

Masterstudier

Økningen i søkere til to-årige masterstudie-programmer i lokalt opptak ved UiA er 246 – en økning på om lag 10 prosent.
UiA har tre nye masterprogrammer for neste studieår – spesialpedagogikk, kystsoneøkologi og barnehagekunnskap.

Kilde: Uia.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...