Krystallnatta og professor Grytten

Fredag 9. november blei Krystallnatta markert i Lyngdal sentrum. På denne datoen i 2018 er det 80 år sidan dei tyske jødane vart angripne i sitt eige ...

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Fredag 9. november blei Krystallnatta markert i Lyngdal sentrum. På denne datoen i 2018 er det 80 år sidan dei tyske jødane vart angripne i sitt eige heimlandet av nazistane sin mobb; fordi dei var jødar. Minnemarkeringa byrja med appell ved ordføraren Jan Kristensen: «Vår oppgåve er å hindra at dette skjer igjen! Dette må aldri få gjenta seg!». Etter appellen gjekk så forsamlinga i fakkeltog gjennom sentrumsgatene og samla seg etterpå i Lyngdal si storstove.

Hovudsaka i storsalen i kulturhuset var eit glimrande foredrag eller forelesning av professor Ola H. Grytten. I den nesten fullsette salen var konsentrasjonen så intens at til tider ville ei fallande knappenål gjeve kjensle av uro!

Jødane høyrde ikkje heime i Hitlers ariske rike. Kvinner vart valdtekne, menneske drepne, heimar, synagoger og forretningar vart øydelagde. Namnet Krystallnata kjem av dei store mengdene med glass-skår som låg att i gatene.

Frå Wikipwdia: 1400 synagoger blei brent ned, meir enn 7500 butikkar vart vandalisert, 91 menneske vart drepne denne natta då svært mange heimar også vart rasserte. Og dagen etter, den 10. november vart 30.000 menneske sende til konsentrasjonsleirane. Berre nokre svært få overlevde.

«Den frie verden» såg gjennom fingrane, faktisk godkjende, det Hitler gjorde mot jødane fordi ingen land ville opna grensene for dei som vart piska inn i gasskammera. Det gjeld også Norge. Og England, som av Folkeforbundet hadde i oppdrag å administrera jødane sitt gamle fedreland, dei sleppte berre inn nokre små kvoter med jødar. Hitler hadde frie hender!

Øydeleggingane vart kostnadsberekna til 1000 millionar Mark. Også rekninga for udåden vart sendt til Abrahams og Sara sine etterkomarar. Alt var deira skuld, «fordi dei var jødar»! Forbrytelsen, udåden, dei hadde gjort, var å bli fødde som jødar.

Litt frå Grytten sitt foredrag.

Frå ei undersøking i 2017: Kvar foretrekker arabere i Israel å bu? Resultatet vart for muslimske arabarar at 49 prosent av dei foretrekte å bu i Israel medan 48 prosent foretrekte ein palestinsk stat. For kristne arabarar var prosentala 61 og 33. Samla resultat for alle arabarar i Israel var at 60 av hundre foretrekte å bu i Israel, 37 av hundre prioriterte å bu i eit palestinsk land.

I Israel bur det om lag 1,5 millionar arabarar, som har fulle rettigheter som borgarar av staten Israel. Dei nyt også dei same menneskerettane som alle andre innbuarar i landet. Rettar som slektningane deira i nabostatane knapt har høyrt om.

I nasjonalforsamlinga, Knesset, som tel 120 medlemmer, er over 20 av dei arabarar. Arabarar finn ein også i høge stillingar i militæret og i politiet. Dei er også representerte som dommarar i landet sin høgsterett. Og i regjeringa er til vanleg to-tre av ministrane arabarar. General Ghassan Alian i IDF, den Israelske hæren, er arabar, og visepresidenten i Knesset, Majalli Wahbee, er arabar. Det var også ei arabisk høgsterettsdommar som for nokre år sidan dømde presidenten i Israel frå embetet på grunn av usømeleg seksuell atferd mot ei av sine medarbeidarar.

Eg for min del tykkjer at dette høver svært dårleg med påstandane frå framtredande politikarar på venstresida og frå dei fleste media i vårt land om at Israel er ein apartheidstat som kan samanliknast med det som ein gong skjedde i Sør Afrika, ja jamvel med handsaminga Hitler gav jødane. Det ser ut til at Israel framleis skal hetsast og fordømmast fordi dei er jødar. I vår tid brukast «boikott av Israel» mest som eit mantra. Kanskje verda ikkje har endra seg så svært mykje på 80 år? Appellen frå ordføraren kjennest uhyggeleg aktuell.

Det var svært gledelig at den store kultursalen i Lyngdal var godt besøkt. Men så var også dette møtet prega av kultur og sakleg opplysning.

Til slutt. Kona og eg har gjennom åra opphalde oss fleire ti-talls veker i Israel. Vi kjende oss att i det som vart formidla.

Ære til dei som sto for tilskipinga, Lyngdal Shofargruppe og Med Israel for fred. Og applaus til Musikk-korpset frå Lyngdal indremisjon og til songarane, ekteparet Kiis. Dei var flinke.

Kjell M. Sinnes,

Kvinesdal

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...