Hidra -- skatten i havgapet

Hidra som øysamfunn er nå under store endringer og tilsvarende utfordringer -- vi reguleres som bykommune med innføring av både gatenavn og eiendomssk...

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Hidra som øysamfunn er nå under store endringer og tilsvarende utfordringer -- vi reguleres som bykommune med innføring av både gatenavn og eiendomsskatt, EU-regulering, sentralisert skole, undersjøisk tunnel?

Økonomisk -- Hidras siste fiskefartøy Helgøysund solgt -- Innbyggertallet raskt fallende over mange år -- og hvor blir det av arbeidsplassene?

Jeg har vært og «surfa på Internett» for å finne historiske og informativ bakgrunnsdata om Hidra -- og fant følgende fakta:

Fra 1837 utgjorde Nes sammen med Hidra - Nes og Hidra formannskapsdistrikt.

Den 8. oktober 1893 ble området delt i to selvstendige enheter -- Nes kommune og Hidra (Hitterø) kommune. Hitterø kommune hadde da 2075 innbyggere.

Den 1. januar 1965 ble Nes kommune sammen med Bakke, Gyland og Hidra kommuner slått sammen med Flekkefjord kommune. Hidra hadde da 1277 innbyggere.

Det er uklart når kommunenavnet ble endret fra Hitterø til Hidra.

Deretter «surfa» jeg etter dagens informasjon om Hidra (år 2008) og fant følgende fire linjer:

«Hidra er ei øy i Flekkefjord kommune (Vest-Agder) med 700 innbyggere.

Oppdrett av laks utgjør en stor del av næringslivet, og det arbeides med å få øya landfast. Landfestet blir via undersjøisk tunnel.

Hidra er et populært feriemål, nå også med restaurant, Isbua, og kystmuseet Fedrenes Minne.»

Dette var jo ikke all verdens nyttig informasjon om denne vakre øya, men det beskriver kanskje best det inntrykket folk flest, som ikke har direkte tilknytting til øya, har av informasjon og kjennskap til Hidra og øyas rolle og betydning i en større sammenheng i dagens storsamfunn.

Fra guttedagene og oppveksten på Loga i Nes kommune i 50-60 åra erindres Hidra som en nesten utilgjengelig bastion. Det var en naturlig årsak til det -- adgang kun med egen båt eller med rutebåten ALF og da med nødvendig avtalt overnatting hos familie eller kjente på øya.

Den offentlig kommunikasjonen var dagstur fra Hidra til byen om morgenen med retur på ettermiddagen -- motsatt dagstur var ikke mulig (når nødvendig ærend var unnagjort gikk man i byen og «vasa» til båten returnerte til øya -- derav betegnelsen «Hidra-vase».

Derfor ble stort sett søndagsskoleturene år om annet som ble den eneste anledning til slik utflukt eller synfaring av øya i havgapet.

Det er tre markante årstall angående Hidra som står tydeligst fram i minneboka mi.

1965 er årstallet for kommunesammenslåingen - da Hidra ble en del av Flekkefjord.

1972 kom ferjeforbindelsen og bilen til Hidra.

Og 1985 var året vi fikk etablert oss i det gamle huset i Rasvåg fra ca år 1750.

Som helgeturist og sommergjest (og snart heltidspendlende pensjonist) i 23 år i Rasvåg, blir man særdeles glad i både miljøet, sjøen og ikke minst menneskene vi omgås der -- mange av disse er gjennom årene blitt blant våre aller beste venner.

1972 var det året ferjeforbindelsen kom og veiene ble utbedret og anlagt slik at de ble farbare også for biler på øya -- et stort fremskritt.

Nå 35-40 år senere må det i all rettferdighet være dags for ytterligere fremskritt og forbedring av kommunikasjonen - en skikkelig fastlandsforbindelse i form av undersjøisk tunnel.

1972 var også året den første avstemningen om Norges medlemskap i EF ble nedstemt.

På fjellveggen i Barlaskuffa ved innseilingen til Rasvåg fra nord vises enda synlige tegn på lokalt engasjement i den saken -- med hvit maling står der tydelig å lese «Stem NEI».

Paradoksalt nok er det EU som nå nøyaktig 36 år senere stikker kjepper i hjulene og forlanger ny utredning og dermed forsinkelser for igangsetting av tunnelprosjektet.

I følge EU standard er prosjektet planlagt med for stor stigning på veien inn og ut av tunnelen og alternativ utredning bes igangsatt.

Hva innebærer så en alternativ utredning?

Er det et nytt alternativt forslag med slakkere og lengre ned- og oppløp for den undersjøiske tunnelen som utredes - eller er det et nytt bro alternativ som tidligere er blitt forkastet -- eller kan alternativet være at en ny ruteplan med tettere avganger for dagens ferje (for eksempel hvert 20 minutt) holder i denne omgang?

I lignende vei prosjekt fra kystkommunene nordover langs landets vestkyst, har den sentrale «øvrigheta» sjelden vist positiv holdning til et lokalt krav fra beboerne om tunnel/bro alternativ før øysamfunnet nærmest er fraflyttings trua -- og en slik politisk tilstand er neppe den nåværende realiteten for Hidra -- kanskje heller tvert imot.

Med referanse til Internet informasjonen påpekt tidligere hadde det vært ønskelig med et økt trykk og større tyngdekraft bak argumentasjonen for å bygge opp momentet og ballansen mellom lokalt behov og nytteverdi for regionen og storsamfunnet.

Er det en storstilt boligutbygging her ute eller er det et lokalt industrielt levebrød for kommunen og distriktet vi ser for oss.

Ole Brumm ville helt sikkert sagt ja takk til begge deler.

Havet har i mange generasjoner vært arbeidsplassen og livsgrunnlaget for Hidra og befolkningen her -- helt fra tiden med seilskuter og skipsfart til fiske og fiskeoppdrett -- alt dette er nå nesten helt borte.

Vår generasjon har opplevd mye, svært mye og i et akselererende tempo:

Måneferder, rutinemessige romferder, funn og utvikling av enorme oljeforekomster på vår egen kontinentalsokkel, bilen som allemannseie, flyet som global kollektivtransport, radio og TV, datamaskiner og PCer, Internett, mobiltelefoner, osv..

Nå er det på tide å snu hodet rette veien -- la historie være historie -- løfte blikket og se fremover -- her er egentlig mulighetene uendelig store.

Planene om Hidra Opplevelsessenter i Kirkehamn er et godt eksempel på frisk nytenking og at man må åpne lommeboka før man kan forvente å putte noe oppi den.

Havet og ressurspotensialet som ligger der kan også i fremtiden bli et viktig livsgrunnlag for Hidra, distriktet og bosetningen her. Potensialet og mulighetene er der i rikelig monn.

Og fremtiden -- ja, den er nå, den.

Vil bare nevne noen få og svært aktuelle eksempler her:

1) Dypvannskai med anlegg for industrielle formål på Langelandsstrand, rettet mot offshore industrien i den sydlige del av Nordsjøen.

2) Siregrunnen og vindmøllepark.

3) Listefjorden og bølgekraftverk.

4) Egersund- og Farsund-bassenget med oljeleting og eventuelt oljeutvinning.

Tjenestebehovet og arbeidskraft i forbindelse med slike aktiviteter er kjempestort,  og Hidra ligger naturlig til og er geografisk plassert midt i dette smørøyet.

Fra min egen arbeidsplass vet jeg positivt at verdens mest avanserte seismikkfartøy, «Ramform Sovereign» med et slep på 14x6 kilometer lange lyttekabler, nylig har detaljkartlagt havbunnen og undergrunnen i Egersund-bassenget. De geofysiske dataene er nå under bearbeidelse og geologisk tolkning.

Om resultatet påviser lovende prospekt for hydrokarboner, er det i løpet av to-tre år prøveboring på gang. Og dette skjer nå -- like utenfor vår egen stuedør.

Utviklingspotensialet for Hidra og distriktet vårt er der i rikelig monn. Men, det må først erkjennes -- utvikles og så bearbeides -- for å få verdiene frem.

Jacob Loga

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...