Minst fem år til E39-start

GÅR SAKTE FREMOVER: Prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier for E39 fra Kristiansand til Sandnes bekrefter at arbeidet starter lengst vest og at det tidligst blir byggestart i regionen her om fem år. Foto: Svein LøvlandKJØP BILDE

Bygging av ny E39 fra Ålgård til Flekkefjord kan trolig starte i 2021, men starten blir lengst vest.

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 19.12.2018 kl 09:52

Lokale politikere er opptatt av at det naturlige startpunktet for byggingen fra Flekkefjord mot Ålgård, er Birkeland på Feda slik at også flaskehalsen Nulandsbakken løses så tidlig som mulig i prosessen. Nye Veier vil imidlertid starte lengst i vest.

- For prosjektet Flekkefjord-Ålgård er nytten størst jo nærmere Stavanger vi kommer. Følgelig vil vi starte i vestre, eller nordre ende med de første kontraktene og bygge ut strekningen fra Ålgård til Vikeså først, før vi fortsetter videre sørover/østover, sier prosjektdirektør Asbjørn Heieraas i Nye Veier for E39 fra Kristiansand til Sandnes til Agder.

Kanskje om fem år

- Hvor tidlig i byggeprosessen vil man starte bygging av ny vei fra Flekkefjord til Moi for å løse flaskehalsene på denne strekningen som rasutfordringer langs Lundevatn og en rasutsatt og ulykkesbelastet strekning ved Flikka?
- At vi begynner i Ålgård og går sydover betyr at det går noen år før vi er på strekningen fra Moi til Flekkefjord. I bestefall kanskje om fem år, antyder Heieraas.

Broer og tunneler

- Vil entreprenører kunne starte arbeid med tunneler og broer over Sira og Fedafjorden så tidlig at dette rekker å bli ferdig omtrent samtidig som strekningene lenger vest?
- Vi starter i vest, men hele strekningen fra Kristiansand til Stavanger skal være ferdig om 10 til 12 år, fastslår Heieraas.

Smalere?

Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet legger nå opp til at det kan bygges smalere motorvei med 20-20,5 meters bredde, mot 23 som er normalt på strekninger med mer trafikk i dag.- Hvilke deler av strekningen fra Kristiansand til Stavanger kan være aktuelt for dette?

- Slik det ser ut per i dag vil hele strekningen bygges ut med 21,5 - 23 m bredde. Arbeidet med å utrede smalere motorvei har akkurat startet opp sentralt. Om dette kan bli aktuelt på noen av de minst trafikkerte strekningen på E39, er for tidlig å si, svarer Heieraas.

Ny feda-bro

- Hva er den mest sannsynlige løsningen for tilkobling på Kvinesheia og bro over Fedafjorden?
- Vi orienterte Listerrådet om en mulig kryssing lenger inne i fjorden i forrige uke. De funn vi har gjort med en slik trasé vurderes som så interessante av vi ønsker å utrede denne muligheten videre. Vi vil spille dette inn til Samferdselsdepartementet og Kommmunl og moderniseringsdepartementet nå. Det vil uansett bli kryss ved Røyskår. Ved en indre trasé vil hele dagens OPS-strekning ligge urørt, og neste kryss med lokalveien vil bli innenfor Feda, forklarer Heieraas.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...