Norske organisasjoner med krafttak mot sult

Elleve norske hjelpeorganisasjoner går sammen om en innsamlingsaksjon for å komme millioner av sultofre i Jemen og Afrika til unnsetning. 

Ifølge FN er nærmere 19 millioner mennesker i krigsherjede Jemen nå avhengige av matvarehjelp utenfra, og for 12 millioner av dem er situasjonen kritisk.

I Somalia trenger over 6 millioner mennesker matvarehjelp for å overleve, og nærmere halvparten av dem balanserer på randen av hungersnød.

Også Sør-Sudan og i landene rundt Tsjad-sjøen trues av en sultkatastrofe, og FN trygler medlemslandene om å bidra mer for å redde millioner av menneskeliv.

Elleve norske hjelpeorganisasjoner - Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, CARE, Caritas, Plan International, SOS Barnebyer, UNICEF Norge og Utviklingsfondet - går nå sammen om en felles innsamlingsaksjon til sultofrene.

Katastrofe i sakte kino

- I motsetning til jordskjelv og tsunamier, har ikke de sakte katastrofene et øyeblikk da alle øyne rettes mot dem og alle ressurser mobiliseres for å hjelpe. Derfor har vi gått sammen for å skape et slags «jordskjelvøyeblikk» for å unngå den største sultkatastrofen på flere generasjoner, sier generalsekretær Gry Larsen i CARE.

Hun viser til at sultkatastrofen som nå truer Jemen og flere afrikanske land, er den verste siden FN ble dannet.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland besøkte Jemen i forrige måned og slo da fast at landet sto overfor en sultkatastrofe uten sidestykke.

Bibelske proporsjoner

- Vi kommer til å stå overfor en hungersnød av bibelske proporsjoner dersom dette fortsetter som nå, der bare en liten andel av de mest trengende får humanitær hjelp, sa han.

Utenriksminister Børge Brende (H) har også ropt varsku og i det reviderte nasjonalbudsjettet økte regjeringen bistanden til de sultrammede landene med 220 millioner kroner.

- FN og humanitære organisasjoner har fått inn under en tredel av midlene som kreves. Det internasjonale samfunnet må stille opp, sa han i den anledning.

Det haster

Hjelpeorganisasjonene som nå har gått sammen om det de betegner som "en historisk bred felleskampanje" etterlyser også større politisk innsats i kampen mot klimaendringer og konfliktene som herjer i de sultrammede landene.

- Nødhjelp kan ikke løse konflikter eller bremse klimaendringer, men den redder liv. Forebygging fungerer. I Somalia, Jemen, Sør Sudan og Nigeria ville mange tusen mennesker allerede vært døde hvis de ikke hadde fått tidlig hjelp. Med mer midler til å trappe opp nødhjelpsarbeidet, kan vi redde flere liv. Men det haster, sier Larsen.

(©NTB)

Mohamed Ali er fem år gammel og ett av mange sultofre i Somalia. FN og hjelpeorganisasjoner etterlyser større innsats for å hjelpe ofre som ham. Foto: AP / NTB scanpix

Sør-Sudan er ett av landene som står på randen av en sultkatastrofe. Halvparten av befolkningen, rundt 6 millioner mennesker trenger matvarehjelp utenfra, og for 2 millioner er situasjonen kritisk. Foto: AP / NTB scanpix 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...