Langfredag

Mange reiser til Israel for å se graven der Jesus ble lagt langfredag. Flekkefjord har også et sted som kalles Graven i grenseskillet mellom Fidsel og Dåtland i den såkalte Gravdalen er Graven.

Langfredag er til minne om Jesu korsfestelse, men hvorfor heter det langfredag og hvilke påskeskikker er knyttet til denne dagen?

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Langfredag er en spesiell dag i kirkeåret. Ved korsfestelsen oppfylte Jesus blant annet profetien i Jesaja 53,3.5; «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»

Jesu lengste dag

Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset. Den markeres fredag før påske. Navnet kommer av at det var Jesu lengste dag. På engelsk kalles dagen Good Friday, som egentlig betyr «hellig fredag».

I Norge betraktes langfredag fremdeles som en viktig helligdag, en av de tre årlige som blant annet markeres med reklamefrie sendinger i kommersielle radio- og TV-kanaler.

Langfredag er en helligdag to dager før påsken begynner. I 2013 var langfredag 29. mars. Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Hos oss faller dermed påskedag mellom 22. mars og 25. april. Øst-Europas ortodokse kirker regner annerledes, slik at den ortodokse påsken vanligvis kommer noen uker etter den vestlige.

Langfredag historie

På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en lang gudstjeneste som begynte på kvelden skjærtorsdag. Den inkluderte en vandring langs Via Dolorosa som endte opp på Golgata. I Roma er langfredagsfeiringen dokumentert fra 600-tallet. Feiringen besto da av bibellesning og bønn, og de troende fikk nattverd som var gjort klar (konsekrert) dagen før.

Langfredag ble tidlig en dag knyttet til bot og faste. I katolsk og ortodoks tradisjon er det en abstinensdag, hvilket betyr at de troende ikke skal spise kjøtt, og at de bare skal spise maksimalt et fullt måltid og to små. Unge, gamle og syke er unntatt fra regelen om mengden mat som kan inntas, men ikke fra forbudet mot kjøtt.

Hele lidelseshistorien på langfredag finner du i Bibelen , for eksempel i Matteus evangelium kapittel 27.

Påskeskikker

Ulike vårskikker og symboler for livets tilbakekomst blir knyttet til påsken. Skikken med påskeegg, som i vår tid ofte dekoreres, går tilbake til middelalderen og skal ha sammenheng med tradisjoner rundt faste og velsignelse av kommende grøde. Andre symboler, som påskelammet, er til minne om offerlammet i Det gamle testamente. Før de dro ut fra Egypt, ble Israelittene skånet mot den tiende landeplage ved at dørstokkene ble påsmurt lammets blod. I kristendommen symboliserer lammet også Jesus, «Guds lam, som bærer verdens synd».

Påsken

Påsken er den eldste kristne høytiden. Hver dag fra palmesøndag til påskedag er viktig på sin måte. Sammen forteller de ulike dagene historien om hva som hendte i Jerusalem for ca 2000 år siden, en uke som har fått betydning for hele menneskeheten.

Vi feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse. Jesus dro til Jerusalem for å feire jødenes påske, som på den tiden var en årlig fest for jødene til minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f.Kr. (2. Mosebok kap. 12.). Ordet påske stammer fra det hebraiske ordet pesah, som betyr forbigåelse.

Den stille uke

Uken mellom palmesøndag og påske kalles ofte ”den stille uke”. Jesu lidelse og død står sentralt i denne uken. Palmesøndag, som uken innledes med, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegreiner. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr ”rense”. Det er fordi Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Påskeuken

Etter den stille uke følger påskeuken, som feires mellom påskedag og 1. søndag etter påske. Den er til minne om Jesu oppstandelse og innledes med påskemorgenens gudstjeneste. Påskeuken er kirkeårets høydepunkt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...