Skinstad overbevist om at soner og stavlengde har reddet klassiskstilen

Klassisk langrenn er ikke død. Det ble resultatet etter forhandlingene under FIS-kongressen i Hellas onsdag.

FIS' renndirektør Pierre Mignery ville kutte klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og flere av de små nasjonene var enige med ham.

Slik ble det ikke. De store skinasjonene med Norge, Sverige, Tyskland og Russland i spissen vant fram med sitt syn.

- Det er ingen umiddelbar fare for at klassisk langrenn forsvinner. Det blir fortsatt klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og i utgangspunktet skal det fortsatt være 50/50-fordeling i verdenscupen mellom klassisk og skøyting, sier Åge Skinstad, norsk representant i verdenscupkomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til NTB.

Skinstad og hans kolleger fikk mye kjeft da det ble innført begrensninger på stavlengden og påbudte diagonalsoner i klassisk.

- I etterkant må man si at dette var en suksess, og at det har vært med på å redde klassisk langrenn. Det er dette som er grunnlaget for at vi har vært i stand til å bevare klassisk sprint og skiathlon i mesterskap, og nå er både utøvere, arrangører og mediene enige i at dette var riktig vei å gå, sier Skinstad.

Forutsetninger

For at målet om at halvparten av sprintene i verdenscupen skal gjennomføres i klassisk, finnes det visse forutsetninger som må oppfylles.

- Vi må finne slake diagonalbakker. Det nytter ikke med soner på flat mark og i fiskebeinsbakker. Norsk langrenn er opptatt av å bevare klassisk. Det er den stilen de aller fleste benytter. Det er fordel at det er konkurranser i øvelser som folk kjenner seg igjen i. Det var kun Østerrike som ville kutte ut klassisk sprint, mens det var nærmest 50/50 mellom dem som ville beholde skiathlon eller ikke, forteller Skinstad.

Norge og Sverige fikk med seg Russland og Tyskland på laget før FIS-kongressen startet, og underveis fikk de støtte fra USA, Canada, Italia og Sveits.

- For at klassisk skal overleve er vi nødt til å gjøre nødvendige endringer. Det har vært gjort fortløpende siden vi fikk to stilarter i 1985.

Kortere stafetter

Skinstad og Norge kjempet for å beholde 4 x 10 kilometer i stafett for menn, men der måtte de strekke våpen.

- Det var de små mot de store igjen. De små mener at kortere stafetter kan bidra til at flere kommer på start og at det blir jevnere.

Det ble også åpnet for at det kan legges inn tekniske elementer i sprint.

- Ikke i alle sprintrenn, men i enkelte. Det er snakk om svinger og humper, men ikke hopp. Vi tror at dette kan bidra til at det blir mer spennende. Dette ligger allerede naturlig inne hos enkelte arrangørsteder, sier Åge Skinstad.

(©NTB)

Skipolitiker Åge Skinstad. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...