«Tikkende bombe»

2011: Slik så det ut i Gyland da brannen herjet i 2011. Det er minst like tørt i området i dag. Foto: Erik ThimeKJØP BILDE

Brannvesenet roser publikum som viser vett og forstand med grilling og bruk av fyr.

Avisen Agder - lokalavis for Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lund og Sokndal
Avisen Agder A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 11.07.2018 kl 14:16

Utrykningsleder Kjetil Presterud i Flekkefjord brannvesen sier at en liten gnist er nok til å forårsaken en stor og alvorlig skogbrann.

– Det er så tørt at det nesten ikke er til å tro. Jeg kan ikke huske at vi har hatt det så tørt tidligere. Derfor er det enda en gang viktig å understreke hvor viktig det er å ikke gjøre opp ild i skog eller i nærheten av skog, sier Presterud til Agder.

– Kan vi si at naturen er en tikkende brannbome?
– Ja, det kan vi. Absolutt. Det skal veldig lite til før vi kan få omfattende branner.

Forbud

Brannvesen over hele Agder har lagt ned forbud mot å gjøre opp ild i nærheten av skog og utmark. Det legges også ned forbud mot skogsdrift, og alle dispensasjoner som er gitt i den forbindelse trekkes inn - fra fredag i Vest-Agder.

– Det er helt nødvendig å være på vakt nå. I helgen var vi oppe i Gyland og slukket St. Hans-bålet for tredjegang. Det er over to uker siden det ble tent, men det ulmet fortsatt der oppe på lørdag. Det er ganske spesielt, og jeg kan ikke huske å ha opplevd at et bål lever så lenge.

Sirdal

Takket være iherdig innsats av Sirdal brann- og redningsvesen ble en potensiell skogbrann avverget torsdag i forrike uke. Det ble meldt om røykutvikling oppe i lia ved rørgata til Finså kraftverk på Tonstad – rett utenfor fjelltunnelen der rørgata starter. Brannvesenet klarte å kjøre to brannbiler og en tankvogn opp den meget bratte skogs-/anleggsveien fra Ålevika helt til topps. Sannsynlig brannårsak var feil på en kraftlinje i området.

– Jo raskere brannvesenet kommer på plass, jo bedre er det, sier Presterud.

– Hvordan er brannvesenets bemanning i sommer?
– Den er god og mer eller mindre på vanlig nivå. Det gjelder også på Hidra og i Åna-Sira. Vi er klar til å rykke ut når det kreves.

Helikoptre

Den ekstreme skogbrannfaren krever ekstraordinær beredskap. Nå har DSB 12 skogbrannhelikopter i beredskap i Sør-Norge, klare til innsats på kort varsel.Ved behov for å styrke eller gjenopprette beredskapen i bestemte områder, vil helikoptrene flyttes. Dette er en vurdering som gjøres fortløpende.

– Vi opplever nå den mest krevende situasjon vi har hatt når det gjelder skogbrann noen sinne, sier sier seksjonsleder Hans Kristian Madsen i DSB.

De lokale brannmannskapene er fornøyde med at det er brannhelikopter i tilnærmet umiddelbar nærhet:

– Før skulle det langt mer til for at vi kunne få helikopterhjelp. Nå er terskelen lavere, og det er for tiden 12 helikoptre som er utstasjonert. Det er betryggende, og en god støtte å ha når brannen rammer – spesielt i områder der det er vanskelig å ta seg frem, sier Kjetil Presterud.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...